Denne klarte seg i den ganske plutselige flommen her om dagen fordi den var dratt på land. Brua, 4 meter alustige med to planker på, skal snart gjøre jobben sin igjen, over Lillerøa på Lillerøåsen. Så kommer vi greit til og fra Røsetra og Marikroken. Sandviktjønna, min barndoms badeplass med godt vann bestandig. Kan noen rekonstruere stien dit?
Til multmyrer som alle vet om. I fjor kunne det ha blitt kronår. Speken stoppet det.
Rett sør for setra ligger ei bru til over Lillerøa. Håper jeg. Jeg kikker sørover myrkjølen her og ser den ikke. Godt tegn. Da er den kanskje der den skal. Den er sikret med vaier og dobbel vaierlås på den ene sida. Kanskje henger brua og dingler i den, langs det ene landet.
Jeg er mer usikker på saubrua som Ole André Storsnes bygde for et par år sida over Lillerøa på Femundstien. Rømovegen, sa vi før. Enda litt lenger opp enn de to bruene ieg har nevnt.
Der oppe kommer vannet mye fortere. Flere bruer har gitt tapt der før. Har saubrua gått, er det litt krise. Ikke for sauene som den ble bygd for. De er ikke her lenger. Men for de mange som skal gå stien i sommer. Noen langt, de fleste kort, oppå Støa og ned att.
Den fjerde brua jeg har i tankene, går også over Lillerøa, helt oppe ved Lillerøsjøen. Der har det vært ei alubru i to år. Den første vinteren ble den preget av tung snø, men kan såvidt brukes. I vinter har den ligget på land. Om noen uker får den avlastning av to planker 3×8, som Engerdal kommuneskoger har sørget for. Vi tror de skal tåle snøtyngden. Slår vi ned et par kraftige stolper, skal den nye brua klare flommene og.
Har vi tenkt.
Legg igjen en kommentar