FLOM

Flom…. dette lille og saktmodige ord, dette tog av molekyler, som kan ramme så hardt.
Tryslingen uttaler det «flomm» – og hvis du hører «ham» si det, så skjønner du fort at det er stor forskjell på «Flomm»,
og «flåmm» som en sier andre steder.  «Flomm» er som trysilelva det – som stille brer seg utover, som stille sniker seg inn i hus og kjeller, og som bare væter ned alt du har.
«Flåmm» det er mer likt lågen det liksom – som kommer som et ekspresstog nedover lia, ødelegger bekkefar, og veger, river med seg husa, og før du får løftet på capsen med «Felleskjøpet» på, er alt du hadde, borte…

Jeg bor slik til, at jeg neppe blir rammet av flom med det første.  Jeg ser heller ikke Trysil-elva.  Jeg ser bare på terrenget, at elva er bortenfor det røde huset ved elva som jeg ser.
Men jeg oppdager allikevel flommen tidlig.  For det er ikke slik i Nybergsund, at vi ser vannet som stiger først…nei vi ser bilene.
Bilene fra bygda og Jordet.  Biler som kjører sakte i kveldsskumringen.  Røde bremselys som kommer hastig på og av, da de holder på å kjøre i «nan» der de kjører og vrir hue til høyre og venstre for å se om «loken» har «vuksi», og om vannet er oppi «kvitstripa» ennå.

Ja det er disse bilene vi får som første advarsel.  Som regel er bakgrunnsteppet litt lett regn, en liten dis som gjør det hele mystisk, og stemmene:

«Vatnet står helt oppi bommen ved Tjønna no»
«Ja dom evakuerer hos… no»
«Hø mange steiner var det i bygda da du såg da?»
«var verre ifjor vel?»  «Nei det var to år sia det»
«Blir helt gæli detta – mye snø att i fjella vettu»
«Ja har itte gått stort der»
«Je skjønner itte henn NVE er je»
«får håpe flomvollen hell»
«å pompene slit fælt sa ein je kjenner»
«Ja detta nøtter full itte å stole på»

…så kjører de videre, for de har hørt at Flena er fryktelig stor.

For en som sitter på sidelinjen, så er dette er en merkelig tilstand.
For her snakker folk med hverandre, som nesten ikke er på hils med hverandre,
ja til og med folk som via slekters gang er uvenner – stanser opp og prater om «ståa».
Det utveksles ikke navn eller noe om noe som helst.
Det eneste som gjelder er ord om flom.

Så stilner regnet.  Bilene har visstnok kjørt i hele natt, og sett på arbeidet som blir nedlagt hos den enkelte for å redde det dem har.
En ny morgen gryr, og sola titter frem….og trafikken tar seg opp att.  Du ser skuffelsen i auga på folk, der de må akseptere at flommen er på retur (noe jeg alltid har undret meg over – går da vannet oppover mot bygda igjen?).

«Næ blir ittno flom i år – var 2 steiner i bygda no klokka åtte sa enn som hadde vurri på Rema»
«Var det det ja…nei da blir det full ittno flom i år da».

Så blir trafikken gjennom «sundet» mer og mer borte.
Dagen gryr til den vakreste dagen om våren.
Småfugla synger i trea.
«Gåsunga» på trea spretter,
Grønt gras kommer til syne.
En rød båt ligger langt inn på et jorde i søndre Trysil.
En gardbruker ovenfor Øverbygda etterlyser en rød robåt…

Folk går over til sitt, og borte er hilsingen og praten.
En soltime etter at flommen er avlyst, merker du ikke noe lenger…

…mens de som fikk besøk av H2O-toget må gå i gang med ny periode i leilighet,
ny kasting av inventar, ny isolering av vegger, og opprydding av kvist og vas som elva la igjen.

Så spør du sikkert, hvordan jeg vet dette….jo jeg kjører bakerst av dem alle, og er opptatt av de samme tingene.

Litt forklaring for de som ikke bor her i det sentrale Trysil:

Flom = av norrønt «flaumr» (Wikipedia)
Stein i bygda = antall steiner på gammelbrua (gangbrua) som synes.  Mer enn to er alltid for lite….
NVE er magikerne som klarer å forutse flom – etterpå!
10-års flom = noe som kommer igjen annet hvert år.