FOSSEGRIMEN VITJAR TRYSIL

«Fossegrimen vitjar Trysil», ville kanskje Ivar Aasen sagt i dag.   Så ville det ført til ei overskrift i Lokal-avisa.
Blitt et innslag i Østnytt – nei kanskje ikke,
for jeg sa Trysil og ikke Lillehammer.

Men det kunne blitt en «jingle» som reklame for radio-bingoen på Trysilradioen, som ikke sendes fra Trysil.
Kanskje hadde et eller annet idrettslag sett sitt snitt til å lage en hederspris «Fossegrimen» gitt den til en eller annen gubbe med lue, og fått ordføreren til å levere den fra utescena bak Hagebæk.
…og kanskje hadde sundinga bygd tak over scenetak over – igjen.

Nå ja.  En kan nå gå her langs elvekanten og drømme seg vekk,
og blande nasjonalromantiske eventyr med hverdagens sanne ansikt.
Eller kanskje det er forbudt å bruke ordet «nasjonalromantisk»
– kan jo virke støtende på noen, og litt for mye stå på sin egen kultur det.
Til og med «nasjonalfølelse» er det snart forbudt å ha, unntatt når håndball-jentene vinner
…men du må for all del ikke bruke ordet.

Ordet «nasjonal» skal mer og mer bort fra bruk, ja i alle fall for oss som var her fra før da.
Ta f eks diskusjonen om flagg i 17. Mai tog.
Burde ikke vært noen diskusjon i hele tatt – vi feirer en grunnlov, et flagg,
og synger «vi ere en nasjon vi me» og feirer at vi ble kvitt svenska.
Wergeland var da vel ingen rasist?
Ei heller Oberst Krebs som kjeppjaget dem (svenskene) fra Matrand.
Ja er litt rart – nå hadde han blitt dømt for å være rasist, den gang reiste de en bauta
– både på Matrand og Skotterud.

Som med ulven det.  Torvald Fjeld ble helt i Eidskog da han skjøt siste vargen i 1911.
Nå hadde han blitt satt bak lås og slå, og vi ville aldri sett ham mere….
Ikke låste han inn børsa si heller – den han sikkert klar på en gnagg i 1911.
…og bare så det er sagt:  Svenska var lure lell de, for de kalte nasjonaldagen sin for «svenska flaggans dag»
– da er det jo ingen tvil da da vel?

Men nå graver jeg meg inn i en diskusjon som jeg snart blir dømt for.
Jeg er verken rasist, eller miljøkriminell, så jeg vil ikke si mer om det.
Nei, tror jeg setter på noe uskyldig barnemusikk jeg.
Anita Hegerland for eksempel med denne (Trykk her)

Men over til noe helt annet.
I løpet av ei uke har Tjønna og Trysilelva gått fra å være på sitt aller minste jeg har sett noen gang
– ja Tjønna var i ferd med å tørke helt ut, og til nå – Flomdiger.  Jeg har bitt meg merker i noen bjørker,
men hver gang jeg kommer att, så er jeg ikke sikker på hvilken bjørk som sto i vannet sist.

..og det er i slik en stund, at Trysilelva er på sitt beste som auditorium for Fossegrimen og hans elever.
Så nå er det bare å ta fela, og gakke ned til elvekanten, og lære fra den beste.
Det sies at til og med Ole Bull hadde Fossegrimen som læremester,
og i alle fall er det et faktum at Myllarguten var hans elev.

På Facebook dykker sydenvarianter av bilder opp,  bilder av et par nakne ben.
Ja det er liksom selfies av kroppen sin fra knærne og ned det.
Ingenting i vegen for det, for de ser nå veldig så barberte og veltrimmede ut,
men du vet, at de fleste er flottere fra knærne og opp.
Og hvis vi skal krangle om det, så kan vi jo møtes på midten da….

..og så er det bildene som er laget ved hjelp av en app.
En app som viser gradene der du er akkurat nå.
Og vi tar nye bilder hele tiden, for vi vil bo på det varmeste stedet i disse dager.
Men ikke etter døden liksom….
Men disse dagene her vil vi det, men så kommer dagene da varmen blir plagsom.
Da elva vokser og blomstene brenner, og gresset tørker ut.
Da vil vi fortsatt være best, men banner over  varmen.
Men som i dag, så gjør vi som hunda- piner oss i gjennom i solsteiken og «tavvar» etter luft.
D-vitaminer skal inn i hopetall for at vi skal holde oss friske og leve lenge.
Så får det koste hva det vil av solbrent hud og kreftfare fra skadelige stråler og føflekker.
…og før vi vet ordet av det får vi besøk an en snø-el…

Jeg ser noen kvister seile sin egen sjø…I ei elv.
Kvistene får meg til å tenke på fordums fløtarliv, og stokker på veg mot Sverige.
Nye forbudte tanker melder seg i mitt hode, og jeg undres om det for noen hundre år siden
sto en hottentott i Sør Afrika, eller en aborginer i en bush i Australia,
og beroliget de andre i landsbyen med ordene:
«De blir aldri så mange at de overtar helt vettu!».
Nei nå er jeg på ville veier.
Godt ingen kan lese mine tanker.

Da du går langs vegene i disse solfylte dager er det noe annet som opptar meg.
Folk hilser kanskje på deg fra bilene sine,
og de tror kanskje du er overlegen og arrogant, som ikke hilser tilbake,
men sol og moderne vinduer gjør at en ikke ser noe som helst.

…..og slik sett ferdes en tryggere enn før.
Jeg husker jeg kom i god fart på min gule DBS Intruder på veg hjem fra lensmannskontoret,
en aften for noen år siden.  Det var en av disse typer sommerdager som får blodet til å syde,
og blodet baner seg veg til de minste kapilærer og «største» steder.
Ved Tjønna kommer en blå Golf imot meg, helt greit det.
Litt nærmere ser jeg det er en mann med et svært fornøyd smil i trynet, som fører bilen.
Rett før møtet ser jeg et blondt langhåret hode komme opp fra førerens fang, og ei tunge slikker seg rundt munnen.
«Ja det er ikke lett å spise peanøtter i bil» tenkte jeg – noe faller som regel på gulvet
…da er det godt å ha hjelp.
Kanskje var det noe lignende syn som inspirerte Ole Bull til å skrive «Sætergjentens søndag«

Slikt ser en jo itte nå lenger på grunn av vinduene….

Det er noe eget å sitte her.  Sitte her ved Tjønna i ukene før badesesongen tar til.
Høre vatnet renne, fugler som synger så vent, og lyden av stokkender som dukker,
kun avbrutt av noe stygge skrik fra svaner.
Skjønner ikke at de kalles sangsvaner egentlig.

…Så ødelegges idyllen.
En gjeng jenter kommer og inntar stranden.
De kler av seg, og legger seg ned i bikini.
Det har også forandret seg med tiden.
Før var det slik at innimellom var det ei jente som hadde bh.
Nå er det slik at innimellom er det en og annen som ikke har,
og selv om de har både kajal og eyeliner, så er det er stort sett gutter som ikke har.

Og kanskje syns jeg synd på gutta som trer inn i puberteten for tiden,
for mens vi snek oss til, og verdsatte glimtet av et bryst,
så har de nå sett de nakne kroppene og akten så mye på NRK Super at de har gått lei hele driten.
….og det å vente til bryllupsnatta blir jo liksom avleggs og kjedelig også.
Ja så avleggs at man heller skipper bryllupsfesten,
brudgommen samler noen gutter og tar seg noen øl og de spiller GTA,
mens brura blir med venninner på vinkveld med toving av luer.

Nei noe er absolutt ikke som det var.
Du vet vi skalv så fælt på Bryllupsnatta at vi trengte hjelp med knappa vi.
Og var vi heldige, var vi edru nok til å være med på moroa.
Nå for tida vettu, så trykker man på et knapper på
sorenskriveren.no, så er du gift, og brudebildet får du til ved hjelp av ei selfiestang,
og til slutt forener du brura og brudgommen (som jo er på forskjellig sted)
via Photoshop, og sletter deg selv på match.no, og håper hun gjør det samme.

Nei nå er det best jeg tar på meg hatten og går.
Selv om jeg satt der først, kan man fort bli satt i varetekt som kikker….

Jeg setter plugga i øra og synger høyt på Hellbillies sin «Fossegrimlåten» og glemmer at jeg høres…

Du kan høyre’re på lyden,
når våren spela jazz!
Når bekken let som fløyte,
og elva som ein bass.
Fossegrimlåten
den kling no so klart og so vart.

Jeg forsvinner raskt da jeg ser en av dem ringe…sikkert til 112 eller 113 eller noe sånt…

Ja våren gjør noe med oss…