ONGA I TRYSIL – EN OPPVEKSTPLAN

Onga i Trysil – en ny plan for etterlevelse eller…
Det lages så mange fine planer.
Planer om alt egentlig,
Planer om null-utslipp fra biler – som endres fra regjering til regjering.
HMS-planer, men allikevel ser du mennesker som rydder snø mot betaling – uten ei eneste line, eller annen form for sikkerhet.
Det fantes planer for en hver hendelse i politiet, men allikevel var det ingen sperreplan iverksatt når regjeringsplan ble sprengt.

Det jeg vil frem til, er at det lages en drøss med planer, som ikke nødvendigvis noen skal følge, men fordi man er pålagt å ha dem.

Jeg vil i dag ta for meg oppvekstplanen i Trysil «Onga i Trysil» heter den.
Det er kanskje å anse som en mikro-plan, for det finnes så mange planer og lover, som skal i vareta barna fra før, som f eks:
Skolelover, som vi får den første av i 1739, og som ender opp i Opplæringsloven av 1998.
Så har du en lov som ikke finnes, nemlig «mobbeloven», men det er bare en liten del i Opplæringsplanen, nemlig kapittel 9A.
…og ikke minst så finnes det opplysningsplikt til barnevernet.

Men tilbake til oppvekstplanen – for den er litt interessant – den skal jo ivareta mine etterkommere.

Jeg var på foreldremøte her om dagen – det var avsatt 45 minutt (minus transporttid), og her ble planen  presentert som førende.
Vi fikk en flott brosjyre med det viktigste fra planen.

I «innledningen» kan vi lese at det er 1100 barn i Trysil i alderen 0-17 år, og at barne og ungdsomarbeidet er basert på forskning på hvilke faktorer som er viktige for barn.
Videre står det om tverrfaglig samarbeid, og hvor viktig det er med godt samarbeid med foreldrene.
Kan her nevne at i en periode hadde lensmannen en aften med alle vordende foreldre (svangerskapskurs) i samarbeid med helsesøstrene, det er å ha tverrfaglig samarbeid, og ikke minst, være tidlig ute i forebyggende arbeid vel…

«Alle skal bli sett, behandlet som individer og anerkjennes for den de er».

I «Grunnmuren» sier man noe om klokskap i møte med andre, opplevd voksne med omsorg, vennskap og hatt noen å leke med, og de har opplevd mestring.
«Når ungdommene våre skal reise over Flishøgda og ut i verden, drar de som trygge, hele mennesker»
Før dro man over Flishøgda for å rekke en burger på Bast etter festen på det lokale samfunnshuset, eller fordi de aldri ville komme tilbake.
Men noen kom tilbake også, ikke  minst den eldre originalen som hadde vært på polet i Elverum og kjøpt en Akevitt.
Da han satt på Trysilbussen, tok han opp flaske, og så på den.
Leste etiketten stille for seg selv, før han sa:
«Je sir du har vurri rundt ekvator, men over Flishøgda når du aldri!»

I midten av brosjyren ser jeg idylliske bilder, og det er ord som danner sirkler «Lek – læring – danning»
«Voksne som ser – Voksne som viser veg – Voksne som skyver frem – voksne som rekker ut ei hand»
…og jeg tenker at det er ikke rart at det er så mange voksne ledere innenfor organisasjoner som nå blir felt av #metoo kampanjen.
Der er det virkelig voksne som har sett ungjenta , vist veg til alkoholen og senga, skjøvet dem ned på, og så har de strakt ut både hender og mer.
Alt dette gjør meg redd – redd for hva min kan bli utsatt for!

…og nederst «Felleskap -respekt – raushet – trygghet»

…og jeg blir trygg igjen!

På neste side utdypes ordet «Danning».
«Vi har lagt respekt, trygghet, felleskap og raushet som grunnleggende verdier for «onga i Trysil».
Danning er viktig.   Et hei er trivelig.
At man tar av seg lua inne synes så ubetydelig, men det har noe med respekt og åpenhet å gjøre.
Å vise ei åpen hand er en skikk vi har arvet fra indianerne (urbefolkning i Amerika heter det visst nå), og er med å vise at han ikke har våpen og møtes i fred.
Samme gjelder et åpent ansikt synes jeg – uten caps og lue.
Men et pålegg og tvang om å hilse hver dag, er ikke sikkert er helt greit.
Hva med det lille barnet som får vondt i maven av akkurat det at hun må hilse på noen hver dag,
Vi skjønner ikke hva som er så galt med å hilse, men vi skal ha respekt for at noen kan ha det slik.
Eller han/hun som må hilse på sin overgriper hver dag, for de finnes blant lærere også.
Les her:  Misbrukte elever i 35 år

Tenk deg at du er pålagt å håndhilse på denne mannen hver dag!

Min datter sa etter hei-kampanjen:
«Jeg hilser på alle…unntatt de som ser skumle ut»
Bra det!

Men er ikke sikkert at han politikeren, som var leder av et politisk ungdomslag, så skummel ut, der han med velfrisert hår, og iført siste mote, håndhilste på mor og far, før han tok med deres 16-årige jomfru på tur, og på kvelden kanskje skjenket henne full og…
Men han var høflig, og flink til å hilse!

På samme side får vi også lære hva Lek er.
…og jeg mimrer plutselig tilbake til Takpool, vippe pinne, kappe land, og Indianer og Cowboy (unnskyld urbefolkning fra Amerika og mann med hatt og kruttlapppistol).
Å leke politi og røver er jo også snart en glemt ting.  Det finnes jo snart verken røvere eller politi.
Politiet er på Hamar, og røveren er en imaginær fyr fra Nigeria som bruker Google translate til å lure fra deg koder.
Hvordan leker man Hamarsing med uniform, og cybersvindler mon tro?

Så gjentas det hvordan ungene skal være da de drar over Flishøgda.
Men hva med de som ikke drar?
De som blir igjen i en jobb i Skistar!
De som blir ledere der med millionlønn, eller grundere og selger flere hytter enn noen i hele Norge.
…eller de som drar fra Nybergsund, via Sälen flyplass og til New York og blir millionær der.

…og lenger ned leser jeg
» Alle må ha en venn og en voksen»
…og jeg tenker
«du verden så synd at denne planen ikke var ledende da vår sønn fikk ny klasse!»
Der han ikke hadde igjen noen av sine opprinnelige nære venner.
JA da – han har skapt nye relasjoner, og overlever.
…og han har voksne rundt seg også.

På siste side er det et skjema.
Et skjema som skal benyttes i barnesamtaler og elevsamtaler to ganger i året.
«Barnehage, skole og helsestasjon skal følge opp avvik etter fastsatte rutiner»
…og jeg som syntes forberedelsesskjema til foreldresamtalene var gode og ga godt grunnlag.

Det er tre mulige svar «Ja – Tja – Nei»
Hvis noen svarer Nei på svarene så skal man vurdere tiltak, blir det opplyst.

…og så flyter mine tanker av sted.

Hva med «nerden» som sitter foran en PC, en laptop, et nettbrett, eller en PS4 etter han/hun kommer hjem fra skolen.
han/hun er svært dyktig, og programmerer sin første ting før han er 12.  han/hun «runder» PS4 spillene med letthet og glede, og det er hans/hennes måte å «reste» (Restituere) etter en lang og innestengt skoledag.
På skolen er han/hun veldig god i matte og logikk, og er raus mot andre og trygg på seg selv.
Han/hun har dessverre ikke 60 minutter fysisk aktivitet (helsevesen sier vel at tretti er veldig bra hver dag), og hans/hennes NEI blir en kime til tiltak.
…med tanke på at han/hun heller ikke er med på organisert aktivitet, fordi da han/hun prøvde så fikk han/hun høre «erru redd ballen eller», eller bare fordi han/hun ikke liker det som tilbys.   Det er kanskje heller ikke alle som kan, eller har råd til organisert aktivitet.  Det er nemlig ikke billig med medlemskap, treningsavgift etc.

Eller han/hun som ikke liker å lese, men som sluker nyheter på TV, filmer på netflix, dokumentarer på NRK super, og vitenskap på en eller annen app.
Han/hun som selv er på youtube og ser på blodets kretsløp før fylte fem, og ender som spesialist innen nanoteknologi.
Hva med de barna som vokser opp med dyslektiske foreldre, som selv sliter med å lese for sine barn?

…og hva med han/hun som svarer NEI på om de mobber andre?

Her det viktig å gå tilbake til førsten og
«anerkjenne hver enkelt for den de er!»

Det finnes ikke dumme barn.
Det finnes ikke superbarn heller.
De er barn.
Våre barn.
De er slik de er.
De er slik vi er.
…og vi er glad i dem – slik nettopp våre er!

Det er flott at det lages en oppvekstplan.
Jeg synes det legges vekt på mange riktige ting, og mange gode verdier.
Jeg synes dog at man ikke skal være for kategorisk, og skape skjematiske tapere.
Ei heller lære barn naiv oppvekst.

Barn er annerledes enn de som utformer planer.
De er mer detaljerte, mens man som voksen ser «et hele».
Men jeg heier på planens grunnverdier. og at man blir trygg som voksen i Trysil.

Jeg tror det er trygt å vokse opp i Trysil – allerede slik det er – hvis vi voksne bruker fornuft, og ikke alltid må bla i en plan eller et regelverk.
Jeg er også trygg på at Innbygda Skole allerede er en god skole, som ser de fleste, og som gjør sitt beste, stort sett.
Jeg er i alle fall ikke bekymret en eneste dag.
På barnas vegne i alle fall.

Til slutt vil jeg påpeke forskjellen mellom et barns detaljer og den voksnes hele:
Jeg så nemlig noen som skulle være morsom overfor sin sønn på TV.
Han vinket med venstre hand og spurte «vet du hvorfor ikke dronningen hilser med denne handa?»
Sønnen svarte «nei» hvorpå faren gliser fornøyd og sier: «Fordi den er min»

Dagen etter er sønnen på skolen og skal viderefortelle vitsen til sine kamerater, og han vinker med venstrehanda og spør:
«Vet dere hvorfor dronningen ikke hilser med denne handa?»
«Nei»
«Fordi det er pappas!»