Det suser i varm sønnavind, og duften av nyslått gras pirrer min nese. Hoka-skoenes Vibram-såle høres ikke i det hele tatt, da bena settes forsiktig ned, og mens jeg inni meg hører Einar Skjæraasens ord: «Du skal itte trø i graset» – men det er jo komplett umulig da, for halve lasset ligger att på vegen….
Det har blitt en vår og forsommer, hvor jeg har strøvet gatelangs, eller langs landevegen, som de ville sagt før. Kanskje ville Prøysen sunget
«Nu jeg vandrer omkring som en lystig ungersvenn…»
…men jeg er ei forknytt og av sorgen kuet ned…»
og det håper jeg passer litt!
For de som passerer, så ser det kanskje litt ut som en Astrid Lindgren-fortelling også….men jeg er kledd i mye mer trendy klær enn Rasmus på luffen, om en ikke så fargerikt som jeg burde vært. Du vet nå skal det lyse i varme farger av alle nyanser.
Jeg vokste opp i ei tid da gutta hadde mørkeblått og jentene rødt. Slik er det ikke lenger. Gutta flyger rundt i neonrosa, og jentene er nesten forknytt av komprimerende tøy, som viser mer enn det skjuler.
..og det skal sies at det er ikke lenger lett å løpe forbi ei jente i slikt tly, for da mister du jo alle utsikt, og jeg blir nesten litt forbannet, og tenker på orda i Bellamy Brothers nyere låter «Boobs» hvor de sier det rett ut «Would you please tell tour boobs stop looking at my eyes»….Ja jeg er ingen mannsjåvinist altså. Jeg er bare mann!
Jeg har såvidt lært meg at treningstøyet «2XU» ikke uttales «toæxu», men «Twotimesyou», og på en måte var jeg to ganger meg da jeg startet i vår, men kiloene renner av når en trer på seg kompresjonsbukser og strener av sted. Apropos klær og navn, så er det ikke så lett lenger, for hvordan uttales det liksom.
Ta f eks «Nike» – snakker vi om raketter, så husker jeg dem sa «Nike» på Dagsrevyen, men når det gjelder treningstøy, så hører jeg både «Naiki» og «Najk». Ja så derfor kjøper jeg Hoka da, for der heter det da vel «Hoka» da vel. Adidas brukte jeg mye av før – og var stolt av at de var laget på Gjøvik, helt til jeg så at det var en Adolf som var opphavet, og at de var tyske…
Jeg har også noen venner som løper mye, og jeg er så imponert over bildene de legger ut – så fargerike sko- men åssen skal jeg kunne kjøpe makene sko:
De heter jo for f… Saucony – og jeg kunne aldri uttalt det merket. I så fall måtte jeg har brukt tegnspråk tror jeg…og det minner meg om han som var i Paris med kjæresten sin.
Ja jeg vet ikke om jeg helt kan fortelle den historien her, men det var slik at de var ikke annerledes enn kjærester flest, men de var kanskje mer ansvarlige.
For når han hadde følt triumfen over å kunne legge armen rundt hennes nakke, og kysset på Champs – Elysees, Passerte han med henne, under Triumfbuen med større smil enn Alexander den store, og vandret forbi det erogene symbolet på Paris – Eiffeltårnet, kom de seg hjem til hotellrommet, og oppdaget at de ikke hadde noe de absolutt skulle hatt.
Så han løper ned til nærmeste butikk, uten å kunne et ord fransk. Han forsøker seg først på tegnspråk, men uten å lykkes. Så legger han hele stasen på bordet og med noen franc ved siden av. Da slenger butikkeieren sin på bordet han og, og med et fornøyd smil om munnen om hvem som var lengst, tok han pengene og sa «Merci, vous devriez essayer vous-même contre une prochaine fois japonais.»
Innimellom misunner jeg jentene, for de har jo Kari Traa klær, og de har så fine mønstre og farger. Men det siste jeg så av selveste Kari Traa, var da hun gjestet Senkveld, og da var hun da helt uten en tråd. Det sier meg litt – at ikke en gang hun som eier merket, bruker dem! Men trim er nå ikke bare merkeklær og farger.
Det er nå klokker også. Klokker som vet når du sover, når du spiser, når du løper, og når du…. Ja den vet nå alt. Til og med beaten i musikken styres av din løperytme – nemlig Cadence.
Lurer på hvorfor jeg har ei klokke som måler min cadence jeg? Hva skal jeg vite det for?
…og så er det der med søvnmåling – uansett av hvilke to i et forhold som klager på for lite av noe nå, så kan den ene (eller den andre) ta frem klokka og vise «se her – her sov jeg lett» og det betyr «ventet på deg! – selv om det selvsagt ikke gjør det. Og i feil hender kan den andres klokke brukes til å underbygge hele klagemålet – «se her – hvor dypt du sov, da jeg ventet».
Ikke lett å være kar lenger. Da kona ikke skylder på hodepine lenger, men på klokkas måling av søvn!
Men mye er morsomt også, som f eks hvor du har vært, men faren er at andre vet hvor du har vært også…slik hvis du egentlig ikke har trimmet mener jeg.
Så er det pulsen da…morsomt å se at pulsen varierer mellom 75 og 85 da du går. Jeg bruker den opplysningen til å bekrefte at jeg fortsatt lever.
…men nå var det da ikke dette jeg skulle snakke om heller da, jeg skulle snakke om duften av sønnavinden og det varme graset!
…og dette innlegget tok så lang tid å publisere at graset er borte fra vegen, og sønnavinden er byttet ut med regn og norda…
Legg igjen en kommentar